mandag 26. november 2012

Finnes det grenser for injurier og ytringsfrihet?

Jan Kåre Christensen blogger og driver nettstedet til menigheten Smyrna Oslo, skjønt menighet blir en noe upresis terminologi ettersom den ikke består av andre medlemmer enn Jan Kåres familie.

Denne bloggen skal tematisere ytringsfriheten med det forhold som angår injurier eller krenkelser av andres integritet. Jan Kåre står fritt til å raljere med menighetsledere oa. uten at dette får andre konsekvenser enn nettopp det forhold at noen blir krenket på det groveste.

Jan Kåre befinner seg delvis i sitt eget univers der sannheter formes i et sjelsliv som åpenbart har noen vesentlige mangler hva gjelder empati og andre mellommenneskelige egenskaper. Han står fritt i sin blogg til å definere både den éne og den andre. Han kan tillate seg å kalle respekterte menighetsledere for sitat; "horebukk". Dette kunne jo i og for seg vært til dels greit hvis nevnte personer var tatt med buksen i nedre stilling i et av Oslos mer lugubre strøk, samtidig som det er helt ugreit å henge ut mennesker på denne måten uavhengig av deres handlinger.

Jan Kåre hevder selv å være en gave til kristne i Norge og utland hva gjelder hans åpenbaringer og bibelkunnskap. Min store fasinasjon for slike mennesker er graden av innesnøddhet. Hvordan kan man unngå korrektiver og regulering fra omverdenen helt upåvirket? Dette blir utenfor min fatteevne, samtidig som jeg har kunnskap om tilstander og diagnoser som kan tilveiebringe en slik tilnærming til verden utenfor.

Det som bekymrer meg mer med slike mennesker er at de har barn og ektefelle. Hvordan har de det sammen med en mann som forfekter synspunkter som til de grader divergerer med normal oppfatning av verden rundt oss? Hvordan håndterer barn en forståelse og sosialkompetanse som er fullstendig inkompatibel med resten av samfunnet?

Jeg vil i tiden fremover følge Jan Kåres blogg og nettsted, for å dokumentere og kommentere noe som gir meg både fasinasjoner og følelse av avsky. Fasinasjonen for noe så diametralt anerledes. Avsky for de meninger og verdier som forfektes av Jan Kåre. Det er noe av dualiteten for mitt eget vedkommende som jeg trigges til å blogge litt om.

Mvh.
DonDukk